Jeg har forelsket meg i katterasen Chantilly/Tiffany.Vel,avstandsforelsket meg, for jeg har aldri sett rasen i levende live, bare på bilder i div artikler. Den er også kalt for "Chocoholics Delight" , pga den opprinnelige sjokoladebrune fargen. Etterhvert har den blitt godkjent også med noen andre farger. Øynene får en gylden farge etterhvert som den blir voksen.
Rasens historie og utbredelse har vært litt kronglete. Og det er vanskelig å få tak i et eksemplar av rasen. De få kattene som finnes er i hovedsak med i et avlsprogram fordi rasen fortsatt er så liten at det er nødvendig for å forhindre at den dør ut.
Den er ikke godkjent av Norske Rasekatters Riksforbund, og jeg har heller ikke funnet ut at det finnes noen eksemplarer av den her i landet. Det er oppdrettere i USA og Canada, og her er den også registrert og godkjent som egen rase. Om den finnes i Europa i det hele tatt har jeg heller ikke funnet holdepunkter for. Jeg har funnet utsagn om at den skal være eller ha vært i England og Tyskland, men finner ikke noe om at den finnes der nå. Det vil nok ta år med oppdrett og større utbredelse før den evt vil kunne vurderes for godkjenning av NRR og Fifé.
Så skal jeg bare avskrive drømmen om en Chantilly som et umulig projekt eller skal jeg forfølge drømmen ? Siden rasen er så sjelden og så lite utbredd så vil det eventuelt bli et stort projekt ut av å skaffe meg en Chantilly.
For det første er det ventelister, det kan tar år å få kjøpt et eksemplar. Ja,om jeg i det hele tatt hadde blitt godtatt av en oppdretter . Og trolig ville jeg også måtte ha deltatt fullt ut i et avlsprogram. Og siden USA og Canada er så langt unna så ville det kanskje vært like "enkelt" og "billig" å bli en oppdretter selv. Da må jeg belage meg på å drive aktivt med flere dyr. Eller regelmessig reise kloden rundt for parring .........
Jeg vil neppe kunne fortsette i full stilling i helsevesenet skulle jeg påta meg en oppdretterjobb.
Men vil det være noen som helst økonomisk mulighet for meg å redusere jobben min i fremtiden? Kanskje vil aktiv katteoppdrett være for mye jobb for et menneske alene ? Kunne jeg klart å fått gubben interessert,mon tro ? Han går over i 50% uføretrygd nå og vil dermed være mye hjemme. Han har alltid blitt veldig opptatt av alle de kattene vi har hatt til nå, så han hadde nok kommet til å engasjert seg noe. Hvor mye,er hva jeg er usikker på............Og han er ikke spesielt interessert i rasekatter.
Jeg prøver å innbilde meg selv at siden det jobbes aktivt med avl,oppdrett og utbredelse av rasen, så burde det jo være positivt for de som ivrer for dette å være med på å spre oppdrett og utbredelse av rasen i Europa også.......................? Jo,mere utbredelse, jo,større sjanse for at rasen vokser og blir bedre "etablert". men kanskje tenker de ikke slik, kanskje vil de bare holde rasen innen USA/Canada ..................?
Så det vil være et stort skritt å ta for meg , å gå aktivt inn for å skaffe meg en Chantilly(eller to eller tre eller fire eller.......), men skal man ikke ta noen sjanser og forfølge noen drømmer i dette livet ? Det er større sjanse for at man angrer på hva man IKKE gjorde, enn at man vil angre på hva man har gjort.
Jeg har sendt en e-mail til USA med forespørsel om det finnes noen kjent kontakt eller oppdretter i Europa. Kanskje en start på noe eller kanskje bare et bomskudd ut i ingenting.........................
Inntil videre så fortsetter jeg å drømme om en Chantilly !
http://www.chantilly-tiffany.com/index.htm
http://www.breeds.traditionalcats.com/BreedInfo/FAQTfny/FAQTiffany.html
