Alle vi som er i grunnutdanning eller videreutdanning i helsevesenet får nok stifte bekjentskap med kravet om refleksjon. Vi skal reflektere over alt vi gjør og ikke gjør,alt vi ser og ikke ser, alt vi tenker og føler og ikke føler og hva andre gjør og ikke gjør i situasjoner rundt oss.
Vi skal være bevisste og oppmerksomme på alt hva vi tenker og gjør, vi skal iakta oss selv og våre reaksjoner og oppøve vår evne til å håndtere alle følelser og reaksjoner i alle situasjoner.
Det heter seg at vi skal stille oss undrende til oss selv og vårt forhold til egne handlinger,holdninger,reaksjoner,tanker og følelser.
Ja, jeg undrer meg over meg selv hele tiden,jeg !
Hvorfor gjør jeg sånn og sånn, hvorfor er det lettere å se i ettertid hva jeg kanskje burde ha gjort og hvordan kan jeg gjøre det bedre neste gang ?
Jeg skal granske og tolke mine egne erfaringer på godt og vondt. Ikke bare enkelt når det som kommer frem ikke bare er flatterende, men våger jeg så kan jeg muligens handle bedre neste gang jeg møter samme situasjon.
Jeg bør hele tiden tenke : Hvorfor det da ?
Jeg skal se tilbake på mine egne reaksjoner og handlinger i møte med andre og under diverse gjøremål. Hvorfor sa og gjorde jeg det jeg gjorde ? Hvordan reagerte jeg på det den andre sa og gjorde ?
Jeg liker ikke alt som kommer frem eller hva jeg ser av meg selv. Jeg skulle ønske jeg handlet og sa de riktige tingene til enhver tid, men det gjør jeg dessverre ikke! Ved å gå tilbake og vudere det, så kan jeg også tenke etter hva jeg kunne gjort annerledes. Og så håpe at neste gang jeg er i en lignende situasjon så husker jeg hva jeg gjorde feil sist gang og hva jeg tror kan være en bedre metode denne gangen. Jeg kan prøve ut mine tanker om bedre handlinger og skape en erfaring på hva som fungerer best ut i fra det målet jeg ønsker å oppnå.
Innemellom er det ubehagelig å se de negative sidene av seg selv, men jeg vil prøve å huske skolens oppfordring om at : Når trollene kommer frem i lyset, så sprekker de !! Målet er jo at jeg skal øke min kunnskap og mine ferdigheter, samtidig bedre mine holdninger. Og å være bevisst i alt jeg gjør.
Kravet i den videreutdanningen jeg nå tar er å skrive 6 refleksjonsnotater i løpet av 12 praksisuker. Først hørtes det mye ut, men nå etter at jeg er i gang så ser jeg at jeg kunne nesten skrevet flere hver dag ! Jeg løser det ved å skrive dagbok, noterer ned tanker/følelser i stikkord og spørsmål for meg selv.
Hvorfor det da ? Hvorfor er det sånn ? Hvorfor blir det gjort slik ? Har man vurdert ditt eller datt ? Jeg kommer ikke nødvendigvis opp med svar, i allefall ingen fasitsvar. Alt er relativt ! Det viktigste er vel å utvikle evnen til å vurdere om det som gjøres og sies er det beste og riktigste ut i fra den kunnskapen faget vårt krever.
Klarer jeg det, så kommer jeg stadig et skritt videre, tror jeg............. !
