Forsvaret uten oversikt over skadde norske soldater ?

VG brakte i dag artikkelen om at Forsvaret bare opplyser om 32 norske soldater som er såret i strid i Afghanistan, og at kun 2 av dem alvorlig.Sannheten er at minst 48 norske soldater er såret / skadet og 13 av disse alvorlig. 9 norske soldater har mistet livet der.

"Forsvaret skjuler informasjon om soldater som blir alvorlig skadet for å få flere unge gutter og jenter til å si ja til å reise til Afghanistan, hevder tidligere sanitetssjef i Forsvaret gjennom mange år, generalmajor og lege Leif Sverre Rosén."

Sjokkerende om det er sant ! Og jeg frykter at det er det.
Litt basert på opplevelsen av å være soldatmamma til en sønn som avtjente sin førstegangstjeneste for et par år siden. Tanken på å tjenestegjøre i Afghanistan vet jeg streifet ham før avreise til Forsvaret. Og han kunne fortelle at det var et ganske så stort press der for å få dem interessert i å søke. De ble også fortalt rett ut at de ikke skulle høre på bekymrede foreldre som prøvde å fraråde dem utenlandstjeneste, fordi de ble jo så fantastisk godt betalt og det var bare så mange fordeler for dem,og så liten risiko, etc etc.

Selvfølgelig ønsket jeg ikke som mamma at min sønn skulle reise til et krigsområde for å utsettes for fare. Det er vel ganske så normalt, skulle jeg tro.
Hvorfor skal jeg risikere å ofre mine sønner fordi Bush og andre statsmenn bestemmer seg for å gå til krig ?

At på til var og er jeg sterkt i mot at Norge er involvert i denne krigen. Dette er ikke vår krig. Norge har ingen direkte grunn for å gå til krig i Afghanistan. Det var Bush sitt valg og Norge følte seg forpliktet, mot sin egentlige vilje.

Jeg var heldig. Min sønn fant seg kjæreste før millitærtiden og mange,lange måneder i det kalde nord resulterte i at han heller ville hjem til kjæresten enn å risikere livet i Afghanistan. (Og jeg var livredd for at forholdet skulle ta slutt mens han var i nord, redd for at han da skulle velge krigstjeneste på bakgrunn av kjærlighetssorg). Vi mødre bekymrer oss om det meste som kjent............

Kanskje hjalp det også litt at fetteren hans som avtjente sin førstegangstjeneste i Kongens Garde måtte være med å bære kisten da en drept norsk soldat ble fraktet hjem. Denne fetteren hadde også luftet tanken på utenlandstjeneste, men å ta i mot hjemsendte døde soldatkollegaer er heldigvis ikke den beste reklamen for å bli overbevist om alle fordelene ved krigstjeneste.

Selvfølgelig håper jeg de er klare til å delta i Norges forsvar den dagen landet vårt eventuellt skulle bli invadert/truet, men det betyr ikke at jeg er villig til å ta risikoen for andres kriger.

Jeg slapp å bekymre meg for en sønn i krigen, som kunne endt opp i Forsvarets ikke-liste over skadede soldater.
Hva med de soldatene og familiene hvor deres sønn skader er fortiet og skjult for å pynte på konsekvensene av denne krigen ? Det er et svik mot deres innsats og offer !

Jeg er heldig og kan glede meg over en frisk sønn som nå er samboer med sin kjæreste, og hvor begge konsentrerer seg om sine høyskolestudier.


http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10028631