Fraråder yrkesskadeerstatning for rygg- og nakkelidelser!

Statens arbeidsmiljøinstitutt konkluderer i en fersk rapport at rygg- og nakkelidelser foreløpig ikke bør gi rett til yrkesskadeerstatning. Rapporten som er laget på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil danne grunnlag for AIDs arbeid med ny yrkesskadelov.

Rygg- og nakkelidelser er det mye av i den yrkesgruppe jeg tilhører, kvinner i helsevesenet.
Jeg har selv vært mye plaget med rygg- og nakkeplager, jeg ser mange kollegaer som får problemer, jeg ser de som må gi opp yrket og omskolere seg til et annet yrke fordi de blir ikke bra igjen og jeg ser de som må over på uføretrygd fordi kroppen deres ikke klarer mere.

Og jeg blir provosert og frustrert over en slik konklusjon fra Statens arbeidsmiljøinstitutt !
Mye av arbeidet i helsevesenet kan være tungt og belastende for kroppen. Det skal lite til for å få en belastningsskade. Nå er nok situasjonen mye bedre i dag enn den var for noen ti-år siden fordi det er mere fokus på feilbelastning,ubekvem arbeidsstilling, forflytningsteknikker og hjelpemidler, men helt uten feilbelastning og slitasje vil nok arbeid i helsevesenet aldri bli.
Og til tross for all opplæring og informasjon vi gis så er det fortsatt i mange tilfeller vanskelig å få på plass alle hjelpemidlene man trenger.
Ofte må man føre en kamp med ledelsen får å få nødvendige hjelpemidler.

Etter å ha bedt om tilpasset hjelpemiddel i flere år til dusjing av beboere der jeg jobber, og bare fått til svar at det ikke var penger til innkjøp av dusjstol som kunne heves til en god arbeidshøyde for oss pleiere, så hadde vi nærmest gitt opp. HMS representanten på arbeidsplassen var det lite hjelp i ; Nei, de hadde jo klart seg med det utstyret vi hadde i mange år så det var vel bra nok for oss også i dag !
Ryggsmertene etter hver dusjing av beboere ble tilslutt så plagsomme at jeg ringte HMS i kommunen og ba dem komme på arbeidsplassvurdering. Og da ble det fart i saken !
Rapporten deres var alvorlig og ledelsen ble ganske enkelt pålagt å skaffe oss riktig hjelpemiddel. Den er en drøm for min verkende rygg ! Dvs ryggen verker ikke lenger etter å ha dusjet beboere. Jeg fikk også tilskudd av NAV til en back-upstol som jeg bruker i min jobb for å minske belastningen på ryggen. Men det er provoserende at man må kjempe så hardt for å få utstyr som arbeidsmiljøloven gir oss rett til ! Og samtidig få beskjed om at dersom en skader seg på jobb, kanskje pga manglende hjelpemidler, så har man likevel ikke rett til yrkesskade erstatning. Det neste vi må kjempe for er ny personløfter. Regner med kamp der også..........

Er det fordi det er helsevesenet og at man allerede er klar over at rygg- og nakkplager er det mye av der ? Det er veldig mange ansatte i helsevesenet og politikere skremmes sikkert av tanken om å gi en så stor yrkesgruppe rett til erstatning, for det ville jo kunne koste masse,masse penger !
Og så argumenterer man da med at det er så vanskelig å fastslå helt eksakt at det har med jobben å gjøre. For plagene kan ofte komme av belastning over tid og ikke bare et enkelt arbeidsuhell. Så for å skyve det fra seg så lenge som mulig så anbefaler man da at det bør utredes mere nøye.
Senebetennelse i skulder,tennisalbu og slimposeirritasjon i albu og kne blir anbefalt å tas med som yrkesskade, men ikke rygg- og nakkeplager. Det burde ikke være vanskeligere å akseptere årsakssammenheng når det er snakk om rygg- og nakkeplager enn når det gjelder senebetennelse i skulder.

I Sverige og Danmark kan man få yrkesskadeerstatning også for kroniske rygg- og nakkeplager, men altså ikke i Norge !

Jeg skal ikke påstå at den eneste grunnen til mine plager er yrkesskade. Kanskje hadde jeg en dårligere rygg enn andre i utgangspunktet ?
Siden jeg har hatt ryggplager siden jeg var 18 og begynte i helsevesenet da jeg var 17,5 så ser jeg også at eksakt årsakssammenheng kan være vanskelig å si noe 100% sikkert om.
Men hva med de som får f.eks senebetennelse i skulder, kan de vite 100 % sikkert at de ikke i utgangspunktet nettopp var mere utsatt for en slik skade ? Ja, for noen får det,jo, og andre som utfører samme jobb får det ikke !
Vi har vel kanskje alle våre "svakheter" i kroppen som gjør oss mer utsatt enn andre som utfører det samme. Og vi vet sjeldent om det før plagene begynner å melde seg.
Og selv om jeg får plager av belastningen og slitasjen i min jobb så blir det ikke akseptert, mens andre får beskjed om at" joda,slitasje av jobben får du erstatning for".

Det er provoserende,frustrerende og gjør meg opprørt! Enda en gang så blir ansatte i helsevesenet satt utenfor. Ja, hvis ikke jeg da skulle ha en tilbøyelighet til å få senebetennelse i skuldra av belastningen på jobb!
Man kan jo også lure på om det spiller inn at rygg- og nakkeplager pga arbeidsbelastning er overrepresentert i kvinneyrker? Det er kanskje ikke så viktig å gi kvinner yrkesskadeerstatning ? Vi kan jo kanskje bare holde oss hjemme med mann,barn og hjem,vi.
Kvinneyrker tas ikke helt på alvor.

Den nye yrkesskadelovgivningen skal være på plass våren 2009. Rygg- og nakkeplager i denne sammenhengen skal sikkert utredes i årevis. At jeg mistenker en bevisst trenering av en avgjørelse er ikke feil å anta !
Det beste jeg kan håpe på er kanskje at neste generasjon som vokser opp skal også få rett til yrkesskadeerstatning ved kroniske rygg- og nakkeplager i jobben.
Min generasjon har jeg nå gitt opp håpet for !

Aromamassasje er ingen luksus.

Aromamassasje høres flott ut. Litt mystisk,litt alternativt og litt sånn dulle-med-meg-selv opplegg. Noe vi kvinner gjør for å gi oss selv litt ekstra luksus i hverdagen.
Vel, for meg er rygg-nakkemassasje en nødvendighet og ikke noe ekstra jeg unner meg selv.

30 år med rygg/nakkeplager.Stramme muskler,hekseskudd,lumbago, muskelkramper, ryggprolaps,nakkeprolaps.Ja,rett og slett mye ryggvondt.
Kiropraktorer, fysioterapeuter, rygg-grupper,nakke-og ryggskole,traksjonsbehandling, hjemmeøvelser,medisiner,sykmeldinger og gåturer er prøvd opp igjennom årene. Noe hjelper for en stund, men problemet blir ikke borte. Det vender alltid tilbake.

Nyere forskning viser at forebygging som man har mast om i 50 år faktisk har lite forebyggende effekt ! 50 % av oss får ryggtrøbbel før eller siden , i større eller mindre grad.
Og forskningen viser også at det ikke er én type behandlingsform som peker seg ut som bedre enn andre for ryggplager. Og det er jo min erfaring også. Grunnen til at jeg stadig har oppsøkt nye behandlere er jo nettopp fordi det hjelper en stund , men problemet blir ikke borte.
For øyeblikket er ryggmassasje det jeg har tro på for mine generelle ryggsmerter. Jeg strammer nemlig musklene, og så forplanter strammingene seg fra muskel til muskel når de prøver å kompensere. Helt til ryggen er som en stålplate !

Massasje oppdaget jeg etter nakkeprolapset. Når du verker måned etter måned og år etter år så prøver man alt som bærer et lite håp om magisk helbredelse. Slik endte jeg opp hos en massør for første gang.
Dersom du ikke ante hvor mange ryggmuskler du har så begynner du å få et hint når massøren knar muskel etter muskel og de er alle ømme og vonde. Og selv et lett trykk kjennes som massøren prøver å kna livspusten ut av deg.

Pusten,ja ! Det er min viktigste jobb når massøren gjør sin jobb. Å huske å puste ! Jeg er sikkert ikke den eneste som automatisk holder pusten når noe er vondt. Så jeg konsentrerer meg om å puste, særlig når refleksen min sier "hold pusten,dette er vondt!"
(Litt synd at jeg ikke ble klar over det før etter mine tre barnefødsler! Jeg innbiller meg fortsatt at fødslene hadde vært lettere om jeg ikke hadde holdt pusten under hver eneste ri!)
Det å slappe av kan være hardt arbeid ! Og der er jeg ikke flink.
En av kiropraktorene jeg har gått til ga meg beskjed om at jeg fikk ingen medalje for min evne til å slappe av ! Neivel, men nå prøver jeg i allefall. Pust inn - pust ut, pust inn - pust ut............

Når jeg går til kiropraktor eller fysioterapeut for mine ryggplager så dekker det offentlige noe av utgiftene. Når jeg går til massør for det samme problemet, så betaler ikke det offenlige fem øre ! For det er ikke anerkjent som behandlingsform for ryggplager. Aromamassasje er regnet som en luksus, noe vi unner oss to-feel-good.
Det hjelper ikke om det skulle ha bedre effekt.
Joda,jeg vet en del fysioterapeuter også masserer. Been there,done that ! Kanskje var jeg uheldig med "mine" fysioterapeuter, men jeg foretrekker en utdannet massør. Den beste var en utdannet muskel-og idrettsmassør. Hun kunne sine muskler ! Dvs. mine muskler.
Hun fikk meg smertefri etter nakkeprolapset og har en veldig høy stjerne i boka mi.

Dessverre så koster det å prøve å holde seg frisk. 270 kr for en 1/2 t med massasje er ingen formue, men når du ganger det med 52 uker hvert år så blir summen ganske høy. Jeg betaler mange tusen kroner hvert år for å holde meg frisk.

NAV burde være glad for at massøren holder meg borte fra sykmeldinger. Ja, så glade at de likestilte det med behandling hos kiropraktor og fysioterapeut. For massasje er ikke en lukus, det er en behandlingsform som holder meg i jobb.

Det neste jeg skal prøve er en osteopat. Det har også blitt anbefalt meg, men de er enda dyrer. Og selvfølgelig refunderes ingenting der heller fra NAV.
Håpet er jo selvsagt at selv om forskningen sier det motsatte så skal jeg til slutt finne den hjelpen som fjerner ryggsmertene mine for alltid !
Inntil da så lovpriser jeg alle massører. Takk for at dere finnes !!

7 % lønnsøkning !

Leser på tekst-tv at våre stortimgspolitikere har bevilget seg selv 7 - SYV- % lønnsøkning neste år ! Hvordan våger de ?
Resten av landet må stort sett klare seg med rundt halvparten i lønnsøkning.
Så hva gjør stortingspolitikerne så spesielle at de mener de bør ha dobbel så stor lønnsøkning som oss andre ?
Har de en så mye viktigere og vanskeligere jobb enn andre yrkesgrupper ?
Greit nok at lønna til stortingsrepresentantene bør være god, men at de anser seg selv untatt fra vanlig lønnsstigning forarger meg.

De gjør en viktig jobb, men det er det mange som gjør i dette landet !
Vi er alle viktige for samfunnet.
Dersom en fjerner stortingspolitikere en uke og deretter fjerner alle sykepleiere i landet en hel uke, hvem vil bli mest savnet ? Eller andre yrkesgrupper for den saks skyld.

Siden stortingspolitikerne nå har satt standaren for vårens lønnsoppgjør så forventer jeg at alle arbeidstakerorganisasjonene krever 7 % lønnsøkning for sine medlemmer !

Økonomer vil sikkert protestere på et slikt krav fordi det vil få alvorlige konsekvenser for samfunnet. Så med hvilken rett velger da stortingsrepresentantene våre å gjøre det de nå har gjort?
Dersom en eneste en av dem oppfordrer til moderasjon ved vårens lønnsoppgjør så SPYR jeg !!

Congenital megacolon.

Congenital megacolon. Et ord som går rundt og rundt i tankene mine om dagen. Veslepusen min ,Rosie 5,5 mnd, har fått denne diagnosen. Og rådet fra dyrlegen er avliving ,for det vil mest sannsynlig gi henne problemer resten av livet. Jeg har søkt og lest alt jeg kan komme over på nettet den siste uka. Og det er ikke veldig oppmuntrende ting jeg finner.

Congenital megacolon eller aganglionic megacolon : is believed to result from a congenital lack of certain colonic nerve cells, leading to motility problems and bowel obstruction. Congenital megacolon occurs relatively infrequently in cats.

Veslepusen min er litt utypisk for denne diagnosen også. Oftest er det en ervervet skade hos voksne katter og hovedsymptomet er obstipasjon. Hos Rosie er det mest sannsynlig en medfødt feil som oppsto tidlig i fosterlivet. Rosie har diaré(6-8 ganger pr. dag),oppkast og magesmerter(?).

Det siste er jo noe jeg tror ut i fra mjauing og klaging like før avføring, pus kan jo ikke fortelle meg hvordan hun har det.

Jeg har hatt følelsen av at noe er galt siden hun var 5-6 uker gammel. Vokste ikke like mye som søstrene og virket mere pjusk.Kronisk diaré. Vektkontroll, utallige besøk hos dyrlege, forsøk av ulike medisiner,ormekurer,kostomlegging,skånekost/mat for sensibel mage ,avføringsprøver til bakterologisk og immunologisk vurdering. Ingenting hjalp og ingen svar på hva som var galt før dyrlegen tok røntgen av magen hennes. Og der på bildet lyste det mot oss : megacolon !

En kraftig utvidet tykktarm. Ingen forstoppelse , men en diger tykktarm full av luft og væske.

Mest sannsynlig mangler hun nerveceller til muskulaturen i tykktarmen.Og dermed står tarmen utspilt og slapp uten særlig funksjon. Ingen ordentlig tarmbevegelser og dårlig opptak. Mulig er det flere problemer i magesekk/tynntarmer også.

Ved obstipasjonsproblemer kan man prøve en fiberrik kost eller man kan fjerne hele tykktarmen og koble tynntarmen rett til rectum. Det siste vil meget sannsynlig gi diare i mange måneder,kanskje for resten av livet. Mulig vil det også gjøre katten inkontinent for avføring, dvs at den mister all kontroll på når den gjør fra seg.

Og spørsmål melder seg : Hvor mye prøver man å behandle en kattunge som trolig vil ha mageproblemer resten av livet og når avgjør man at man avslutter det lille livet ?

Jeg vingler frem og tilbake ettersom hvordan Rosie har det. Når hun virker rimelig bra så vil jeg utsette avgjørelsen, når hun sitter i do-kassa og mjauer og klager mens luft og diaré renner ut så vil jeg hun skal få slippe.

Problemet er jo at hun er ikke bare dårlig eller bare bra. Det varierer i løpet av dagen.

Jeg leste om en katt med samme diagnose som var syk,pjusk,letargisk,feber etc hvor eieren ville behandle så lenge pus kjempet for livet. Jeg er ikke så sikker på at en katt kjemper for livet bare fordi den ikke legger seg ned å dør umiddelbart. Den bare lider lenger !

Obstipasjon kan føre til en toxisk reaksjon som kan gi blodforgiftning som igjen kan føre til død.

Og DET vil jeg ikke med lille Rosie ! Er jeg dermed kynisk ? Tar for lett på et katteliv ? Gir opp for lett ?

Det vil sikkert være ulike meninger om det, men de som måtte mene noe er jo ikke her. De ser ikke de daglige problemene. Så det må bli MEG som tar den endelige avgjørelsen. Og jeg hater det !

Denne uken prøver vi cortison tabletter på henne. Et sånn siste krampeforsøk uten at det er noen vitenskapelig grunn til at det skal virke.

I et par dager har hun virket bedre, men i dag er problemene like ille igjen.

Nei vel, så var det ingen mirakelkur det heller,da !

Skyver den endelige avgjørelsen foran meg dag for dag, kanskje uke for uke, mens jeg vet at det er tidsspørsmål.

Velger å nyte hver dag jeg får med henne før symptomene tvinger frem en endelig avgjørelse.

Men ordet congenital megacolon er et dritt-ord !!