Chantilly-oppdretter !

Jeg har funnet en Chantilly oppdretter i USA, som har godkjent meg som fremtidig Chantilly kjøper og oppdretter !
Jeg er kjempeglad, samtidig som jeg prøver å ikke ta noe for gitt før det faktisk blir virkelighet. Det er ennå langt frem.
Det er nettopp født et kull med Chantilly-kattunger hos en av hennes sub-oppdrettere i Canada. Hun skal ha en jente og gutt fra det kullet og det er evt barn av en av de som jeg kan få kjøpt. Så det vil ta 1-2 år før jeg har en Chantilly katt her hos meg.
Men drømmen om å bli Chantilly-oppdretter begynner faktisk å bli virkelighet !!
Jeg har tid på meg til å forberede meg for dette.
Jeg har studert Mattilsynets nettsider for hva som kreves for å innføre en kattunge fra USA og tror jeg har forstått det viktigste, men akter å oppsøke dem i person for å være sikker på at jeg har skjønt alt sammen riktig. Jeg har lest om Tollevesenets regler og snakket med min storebror , som er toller og jeg har kikket på bl.a. SAS sine regler for frakt av katt. Ingen ting virker uoverkommelig så langt. Stort sett så er det bare papir ,dokumenter og vaksiner som må være i orden før import. Ingenting verre enn at det lar seg gjøre.
Jeg har sendt søknad om medlemsskap til en lokal katteklubb og også påmelding til et kurs om genetikk.
Jeg gjør hva som helst for å få til dette. Vil snakke med andre oppdrettere for vink og råd om oppdretter-situasjonen. Bring it on, jeg suger til meg alt jeg kan om informasjon og råd.
Ok, jeg er nok laget sånn.Skal jeg gjøre noe så vil jeg gjøre det riktig og på best mulig måte. Og da trenger jeg de som kan dette.
Noen ganger så lurer jeg på om jeg tar meg vann over hodet. Dette er ikke en hobby jeg bare kan droppe etter innfallsmetoden. Chantilly-rasen er utrydningstruet og en får ikke kjøpe en hunkatt uten å forplikte seg til å være med i oppdretterprogrammet. Jeg er villig til det, ja, jeg er villig til å farte frem og tilbake til USA med katten(e)om så er. (Det gir meg jo samtidig en unnskyldning for en USA tur!)
Nå viser det seg at "min" oppdretter har drømt om en Norges-tur siden hun var jentungen, så hun kan tenke seg å følge kattungen hit selv. Greit for meg, jeg har jo allerede vært i USA. Faktisk har jeg invitert henne til å bo hos meg når/om de kommer en gang i fremtiden.
Jeg liker mennesker og jeg liker å treffe nye mennesker.
Jeg er godkjent som kjøper og fremtidig oppdretter for Chantilly, og det betyr at en drøm er i ferd med å bli virkelighet !!!
Jeg gleder meg over det mens jeg forbereder meg så best jeg kan.

Jeg har stor tro på at Chantilly-katten kan bli populær i Norge. Allerede så har jeg fått et par henvendelser fra folk som sier de er potensielle kjøpere om jeg starter som oppdretter. Og det før jeg er i gang !
Ting tar jo tid. Skal jeg kun kjøpe èn kattunge først, så må jeg jo få tak i en til av motsatt kjønn etter en stund og da vil det ta enda noe tid før det kan bli kattunger.

Selvfølgelig koster det penger også. En rasekatt er ikke billig. Å frakte den med følge til Norge vil heller ikke bli billig, så foreløpig satser jeg på at det vil fort koste meg en 20.000,-kr før min første kattunge er her.
Men andre folk med en hobby bruker gjerne like mye på sine hobbier, så det plager meg ikke nevneverdig.

Men det viser seg at drømmer faktisk ikke er umulig å realisere .